I Norge er det rikelig tilgang på ferskvannskilder, og mange – kanskje spesielt blant oss nordmenn – vil si at vann er vann, men riktig så enkelt er det faktisk ikke. Drikkevann må oppfylle en rekke kvalitetskrav, og i Norge er det Mattilsynet som både fastsetter disse kravene og overvåker drikkevannets kvalitet.
Drikkevann deles inn i to grupper – det som fra naturens side er klart for konsum og det som krever behandling før det kan drikkes.
Drikkevann klart for konsum
Det er to grupper av vann som fra naturens side er klare for konsum, kildevann og naturlig mineralvann. Både kildevann og naturlig mineralvann er naturlig rent og ubehandlet vann fra godkjente, beskyttede, underjordiske kilder. Naturlig mineralvann har – i motsetning til kildevann – konstante egenskaper og en unik mineralsammensetning som er stabil over tid. Naturlig mineralvann kjennetegnes ofte ved et rikt innhold av mineraler og sporstoffer, men kan også ha svært lavt mineralinnhold – slik som vannet fra Snåsakilden. Les mer om mineralinnholdet i vannet vårt.
I jakten på den perfekte vannkilden med velsmakende vann av beste kvalitet ble det testet tilfredsstillende vann fra flere ulike kilder, men først med Snåsakilden fant man akkurat det man var på jakt etter – den perfekte mineralsammensetningen og god smak.
Navnet på kilden og utvinningsstedet skal både for naturlig mineralvann og kildevann oppgis tydelig på etiketten på flaskene.
Naturlig mineralvann kan ikke behandles, og man kan heller ikke fjerne eller tilsette noe annet enn kullsyre hvis man ønsker å beholde betegnelsen naturlig mineralvann. Kildevann eller naturlig mineralvann med tilsetninger defineres som leskedrikk.
Vann som behandles før konsum
Springvann kan både være grunnvann fra ulike naturlige eller kunstige oppkommer nede i jorda, eller overflatevann hentet fra innsjøer, bekker, elver og tjern. Springvann gjennomgår vanligvis kjemisk og/eller bakteriologisk behandling før det sendes ut til forbrukerne som ferdig renset og godkjent drikkevann av tilfredsstillende kvalitet.
I Norge har vi stort sett både godt og trygt drikkevann i springen, likevel registreres det hvert eneste år spredte sykdomstilfeller og sykdomsutbrudd som kan skyldes smittestoffer i drikkevannet. Man kan også oppleve at vannet i springen fra tid til annen er misfarget, eller har vond smak eller lukt. Årsakene til problemene kan være mange, men de vanligste årsakene er gamle vannrør, lekkasjer og utilstrekkelig behandling av vannet.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå forsvinner i gjennomsnitt så mye som en tredjedel av alt produsert drikkevann på veien frem til forbrukerne i Norge på grunn av lekkasjer i det kommunale ledningsnettet, og i noen kommuner er dette tallet helt oppe i 60 prosent. Ved en større lekkasje vil trykket i vannrørene synke, og forurenset vann eller kloakk kan dermed finne veien inn i vannrørene. Dette vil naturligvis påvirke vannkvaliteten negativt.
Folkehelseinstituttet gjennomfører for tiden en drikkevannstudie for å finne ut hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge, men har tidligere anslått at mellom 200 000 og 300 000 av nordmenns sykedager hvert år har sitt opphav i vannbårne sykdommer.